Det nye fartøyet er designet av Seacon AS i Måløy og er 38,55 meter langt. Det fremgår ikke av søknaden til Fiskeridirektoratet når og hvor fartøyet vil bli bygget.

Den nye båten erstatter 27,1 meter lange Korsnesfisk som ble bygget ved Saltdalsverftet i 1999, og forlenget ved Egersund Mek. Verksted i 2002. Da båten lå ute for salg ved årsskiftet ble det antydet en pris på 11,5 millioner kroner. Ifølge nettstedet Marine Traffic er båten fortsatt norsk. Siste kjente posisjon er Galicia i Spania, og i følge Sjøfartsdirektoratet er båten, som skal fiske på Afrika, flagget til Indonesia.

The post Finnmarkinger satser på SEACON-design appeared first on Kystmagasinet.

Fartøyet, som blir 28 meter langt og 8,4 meter bredt, er designet av Vestværftet i Hvide Sande. Skroget bygges i Polen for deretter å bli slept til Thyborøn hvor Thyborøn Skibs og Motor A/S skal ferdigstille skipet. Levering er høsten 2017.

Skagenfisken skifter ut fartøyet Emmely Pilegaard, og får med seg styrmann Simon Jensen som medeier. Skipet som skiftes ut er 19,8 meter langt, seks meter bredt og bygget i Agger i 2000. Motoren ble skiftet for to år siden, og i fjor ble det bygget rekefabrikk om bord.

The post Bygger reketråler i Thyborøn appeared first on Kystmagasinet.

Tidligere i vinter var han i Hanstholm på nordvestkysten av Danmark og hentet en 17,5 meter lang stålbåt. Båten, som er bygd i 2002, har vært brukt som fisketråler. Derfor måtte han gjøre noe omrigging, slik at den ble klargjort for rekefiske. Dette gjorde han hos Engelsviken Slipp AS i Engelsviken. Båten ble døpt ved losstasjonen på Hvaler, med 40-50 skuelystne besøkende til stede. Navnet Eli R tar han med fra sin forrige båt til nyervervelsen.

Christoffer Svennes (26) har vært i Hanstholm, Danmark, og kjøpt seg ny reketråler. Arkivfoto: Alf Fagerheim

Rigget for dobbeltrål

-Båten er rigget for dobbeltrål, noe som gjør at vi blir en del mer effektive. Det er dessuten stor kapasitet i lasterom, som er fint siden planen er å drive litt kombinert fiske etter både kreps, reker og fisk, forteller han.

Foreløpig har han samme kvotene som på sin forrige båt, men forteller at han jobber med å få kjøpt noe mer rekekvoter. Sist vinter kjøpte han strukturkvote, som hjalp på omsetningen. Da kunne han fortelle at det var vanskelig å få tak i rekekvoter ettersom det er få kvoter som omsettes og mange om beinet.

Dette er andre reketråler for Svennes. Navnet Eli R har han tatt med videre.

Valgte siste alternativ

For to år siden kjøpte Christoffer Svennes sin egen reketråler, en 45,5 fot stor trebåt, bygd i 1984, som han døpte Eli R. Svennes gikk lenge med planer om å investere i en nyere båt. Enten bygge helt ny, eller kjøpe en brukt båt av nyere modell. Det ble det siste alternativet.

-Grunnen til at vi kjøpte denne var at den passet godt til det fisket vi driver, og vedlikeholdet på båten hadde vært meget bra. Å kjøpe denne brukt ble vesentlig billigere enn å bygge ny, forteller Svennes, som eier båten sammen med Jan Gunnarsen. Kaiplass har de ved Fjordfisk AS i Utgårdskilen, og leverer rekefangstene til anlegget der.

The post Investerte i ny reketråler appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet Arvesen AS på Evenes har i de senere årene drevet pelagisk fiske og fiske etter hvitfisk med snurrevad med gamle «Nordsild». Fartøyet, som ble bygget i 2001 og har største lengde på 27,42 m, er tenkt solgt før nybygget blir klart for overlevering. Fiskerettighetene blir så overført til nybygget.

Einar Tore Esaiassen i Maritime Competence, Jarle Gunnarstein i Larsnes Mek. Verksted og Johan Kongsvik i Naval Consult har også tidligere hatt et godt samarbeid I forbindelse med bygging av nye fiskefartøyer. Naval Consult AS har arbeidet med utvikling, design og tegning av fiskefartøy siden 1984, og selskapet har tilegnet seg betydelig kompetanse innen fiskebåtdesign. I de siste 14-15 årene er det levert i alt 15 kystfiskefartøy med design fra Naval Consult AS, noe som plasserer selskapet som en av markedslederne i landsmålestokk.

«Nordsild» har i flere år vært blant «topp-båtene» innen pelagisk fiskeri og snurrevadfiske, og rederiet så etter hvert mulighetene for å skifte ut gamlebåten med et nybygg. Børge Arvesen i rederiet har fulgt nøye med på nye design i markedet, og valgte å inngå samarbeid med Naval Consult AS om det nye fartøyet.

Det er i 2016 nedlagt omfattende arbeid av rederiet og Naval Consult, for å utvikle et så optimalt fartøy som mulig, på alle måter tilpasset reders ønsker. Naval Consult AS har nå inngått avtale med Larsnes Mek. Verksted om prosjektering og utførelse og leveranse av, design, tegninger og skipstekniske beregninger for dette nybygget.

Denne nye generasjon fiskefartøy som nå er utviklet av Naval Consult i tett samarbeid med reder, skipsmegler og byggeverksted, er en videreutvikling av tidligere vellykkede fiskefartøy fra Naval Consult. Nybygget har allerede fått stor respons fra hele kystflåten her i landet, og nye fartøyer er allerede under planlegging. Prosjekteringsarbeidet for dette nybygget ble startet opp i mai 2016. Nybygget vil bli bygget av Larsnes Mek. Verksted og ferdigstilt og overlevert til reder i andre kvartal 2018.

Nybygget er arrangert med CO2 RSW anlegg og seks RSW tanker for levende fisk, fisk i tanker og fisk i kar med is-sørpe. Videre har fartøyet to notbinger og kombivinsjer for not og snurrevad. Vinsjene har trekkraft på 25 tonn og kapasitet på 12 kveiler ø54mm snurrevadtau. Vakum-anlegg er arrangert for lossing av RSW tanker og for innlasting fra snurpenot og fra snurrevad-not. Dette nye fartøyet vil fremstå som et av de mest effektive og avanserte fartøy i kystflåten med optimaliserte skroglinjer som vil gi fartøyet svært gode sjøegenskaper og lavt brennolje-forbruk.

Naval Consult AS har tidligere i år inngått avtale om prosjektering, design og tegninger for et nytt fiskefartøy som skal bygges ved Larsnes Mek. Verksted og leveres til rederiet Mirsel AS i slutten av tredje kvartal 2017. Nybygget for Arvesen AS vil bli søsterskip til nye «Sander Andre», med noen endringer av innredning og utrustning i henhold til reders ønsker. I tillegg til de to forannevnte nybyggingsprosjekt arbeides det nå med flere nybyggingsprosjekter som ventes å bli realisert i tiden fremover.

Hoveddimensjoner MS Nordhavet

Lengde o.a. 38,65 m

Lengde p.p. 32,50 m

Bredde mld. 9,25 m

Dybde mld. hoveddekk 3,85 m

Dybde mld. shelterdekk 6,20 m

Dim. dypgang 5,05 m

Brutto tonnasje: 499

Innredning: 4 stk. 1 mannslugar og 3 stk. 2 mannslugar

Fartsområde: Havfiske II-A2

Kapasiteter

Lastetanker (RSW) ca.420 m³

Ferskvann ca.25 m³

Brennolje ca.75 m³

Smøreolje ca. 3 m³

Spillolje ca. 1 m³

Hydraulikkolje ca. 6 m³

Lensevann ca. 3 m³

Septikk ca. 2 m³

Gråvann ca. 2 m³

Ballast-/trimtanker (sjøvann) ca.16 m³

The post Ny snurper/snurrevadfartøy til Engenes appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet Mirsel AS i Sørvågen har i de senere årene drevet pelagisk fiske og fiske etter hvitfisk med snurrevad med gamle «Sander Andre». Fartøyet, som ble bygget i 1997 og har største lengde på 33,47m, er nå solgt av Maritime Competence AS. Fiskerettighetene blir overført til nybygget.

Einar Tore Esaiassen i Maritime Competence, Jarle Gunnarstein i Larsnes Mek. Verksted og Johan Kongsvik i Naval Consult har også tidligere hatt et godt samarbeid i forbindelse med bygging av nye fiskefartøyer. Gamle «Sander Andre» har i flere år vært blant «topp-båtene» innen pelagisk fiskeri og snurrevadfiske, og rederiet så etter hvert mulighetene for å skifte ut gamlebåten med et nybygg.

Kristian Benonisen i rederiet Mirsel AS har fulgt nøye med på nye design i markedet, og valgte å inngå samarbeid med Naval Consult AS om det nye fartøyet. Det er i 2016 nedlagt omfattende arbeid av rederiet og Naval Consult, for å utvikle et så optimalt fartøy som mulig, på alle måter tilpasset reders ønsker. Naval Consult AS har nå inngått avtale med Larsnes Mek. Verksted om utførelse og leveranse av prosjektering, design, tegninger og skipstekniske beregninger for dette nybygget.

Prosjekteringsarbeidet for dette nybygget ble startet opp i april 2016, og skrogbygging er tenkt oppstartet i løpet av september d.å. Nybygget vil så bli ferdigstilt av Larsnes Mek. Verksted og overlevert til reder i slutten av tredje kvartal 2017.

De to søsterfartøyene, MS Sander Andre og MS Nordhavet, blir to flotte snurpere/snurrevadfartøy. Foto/tegning: Naval Consult.

Nybygget er arrangert med CO2 RSW anlegg og seks RSW tanker for levende fisk, fisk i tanker og fisk i kar med is-sørpe. Videre har fartøyet to notbinger og kombi-vinsjer for not og snurrevad. Vinsjene har trekkraft på 25 tonn og kapasitet på 12 kveiler ø54mm snurrevadtau. Vakum-anlegg er arrangert for lossing av RSW tanker og for innlasting fra snurpenot og fra snurrevad-not. Det nye fartøyet vil fremstå som et av de mest effektive og avanserte fartøy i kystflåten med optimaliserte skroglinjer som vil gi fartøyet svært gode sjøegenskaper og lavt brennolje-forbruk.

Hoveddimensjoner for MS Sander Andre

Lengde o.a. 38,65 m

Lengde p.p. 32,50 m

Bredde mld. 9,25 m

Dybde mld. hoveddekk 3,85 m

Dybde mld. shelterdekk 6,20 m

Dim. dypgang 5,05 m

Brutto tonnasje: 499

Innredning: 4 stk. mannslugar og 3 stk. 2 mannslugar

Fartsområde: Havfiske II-A2

Kapasiteter

Lastetanker (RSW) ca.420 m³

Ferskvann ca.25 m³

Brennolje ca.75 m³

Smøreolje ca. 3 m³

Spillolje ca. 1 m³

Hydraulikkolje ca. 6 m³

Lensevann ca. 3 m³

Septikk ca. 2 m³

Gråvann ca. 2 m³

Ballast-/trimtanker (sjøvann) ca.16 m³

The post MS Sander Andre ferdigstilles i 2017 appeared first on Kystmagasinet.

Sjarken, som har en prislapp på 1,4 millioner kroner, blir utstyrt med en Saab Iveco på 300 hk. Båten skal brukes til fiske med teiner etter leppefisk, kreps, hummer og krabbe, samt med garn etter breiflabb. I driftsbudsjettet for sjarken går det frem at inntektene primært vil komme fra leppefisk, kreps og hummer, med henholdsvis 570.000 kroner, 240.000 kroner og 16.500 kroner, – totalt 830.000 kroner.

The post Kjøper sjark til 1,4 millioner appeared first on Kystmagasinet.

Skipet, som blir nybygg nr. 123, skal bygges i sin helhet ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik i Sogn og leveres i april 2017, med opsjon på ett skip til som kan leveres tredje kvartal 2017. Kontrakten har en verdi i overkant av 30 millioner kroner.

Perfekt partner

Salgsdirektør ved Havyard Ship Technology, Lars Conradi Andersen er fornøyd med sin nye kunde. – Inverlussa er en perfekt partner for oss når vi går inn i dette segmentet, og med sin lange erfaring både fra oppdrett og operasjon av arbeidsbåter har de mye å tilføre oss. Vi er svært tilfredse med at de har valgt oss, og håper at dette er starten på et langt og godt samarbeid.

Inverlussa holder til på vestkysten av Skottland, og operer en flåte bestående av arbeidsbåter og mindre offshore servicefartøy som betjener blant annet oppdrett og havvindnæringen. Direktør i Inverlussa, Ben Wilson, ser frem til å jobbe sammen med Havyard Ship Technology på dette prosjektet. – Vi har sett etter et verft med de kvalitetene vi har funnet hos Havyard, og når de i tillegg kom opp med en svært god leveringstid var valget enkelt. Vi ser av de produktene de leverer at vi har god grunn til å ha høye forventninger til vår nye båt.

Viktig kontrakt

Kontrakten er Havyard Ship Technology sin første innenfor dette segmentet, og selv om den er liten i forhold til det verftet tradisjonelt bygger er den ikke mindre viktig av den grunn. I dagens krevende marked gjelder det å være relevant, og tilby produkter som kundene etterspør. Dette er en type båt som vi bygger i sin helhet ved verftet vårt, og den gir dermed arbeid til produksjonen vår umiddelbart og uten å gå på bekostning av vår kapasitet for tradisjonelle nybygg og reparasjonsoppdrag, sier Conradi Andersen.

Verftet i Havyard gruppen har de senere årene vært gjennom en nødvendig omstilling for å møte den endrede markedssituasjonen, og har etablert seg innenfor både brønnbåt, fiskeri og vindkraft service i tillegg til offshore service. Verftet er for tiden i full sving med ferdigstille to isbrytere som skal leveres til russiske Femco, og har i tillegg en brønnbåt som skal leveres til Norsk Fisketransport før nybygget til Inverlussa skal leveres. Executive Vice President Lasse Stokkeland i Havyard Ship Technology ser lyst på fremtiden og tror på flere kontrakter i tiden fremover –Selv om det er tøff konkurranse ser vi at arbeidet vi har lagt ned for å omstille oss og gå inn i nye segmenter de siste årene er i ferd med å bære frukter. Vi jobber med å sikre oss arbeid innenfor reparasjon og mindre nybygg som bidrar positivt i en kortere horisont, samtidig som vi er i god posisjon på vinne nybyggingskontrakter innenfor de segmentene der vi er godt etablerte allerede.

Arbeidsbåten som Havyard Ship Technology skal bygge er designet av skotske Macduff Ship Design.

Hoveddata

Lengde:                23 m

Bredde:                9,7 m

Dekskapasitet:      80 Ton

Hovedmaskin:      1000 kW

Mannskap:           6 personer

The post Havyard Leirvik bygger arbeidsbåt appeared first on Kystmagasinet.

Like før fellesferien hentet han hjem sin nye kystsjark bygget i Gdansk, Polen. Dette er en romslig og stødig båt med lengde og bredde på 10,77×4,80 meter. Prislappen ligger på mellom 3,5 og 4,5 millioner kroner. Tidligere har han hatt flere fiskebåter, men dette er Henriksens første nybygg. Båten har fått navnet Langnes, videreført etter hans forrige båt, som var en 34 fots Finnvik-sjark. Den solgte han videre til en ung fisker i Honningsvåg.

Bygd i Polen, og har fått tilnavnet Langnes.

Første nybygg

Nye Langnes ble levert til Mandal i juni, og Henriksen gikk båten selv nordover til Honningsvåg. Her skal han rigge den for teinefiske etter krabbe i første omgang, men etter hvert blir den også rigget for garn, opplyser han. Fiskebåten har stor og god arbeidsplass på hoveddekket, noe som er et stort pluss ettersom han skal fiske med teiner. I tillegg har den et lasterom på 24 m3.

Et romslig arbeidsdekk, noe som er nødvendig når man drifter med teiner.

-Jeg håper dette blir en grei arbeidsplass, og har mulighet til å ha en mann ekstra om bord. Jeg har fått seilt inn båten på tur nordover, og er så langt fornøyd, sier han kort. Under rorhuset finner man en romslig lugar med køyeplass til fire, gode sitteplasser, et lite kjøkken og toalett med dusj, stilig innredet med plysj på veggene. Henriksen innrømmer det er rene luksusen, ikke minst i forhold til hans forrige båt. Det eneste han klarer seg uten er TV, så lenge han har radio.

Kåre Henriksen fra Honningsvåg har funnet seg godt til rette i skipperstolen ombord på nyervervelsen, Langnes.

Prøve noe nytt

Han forteller at verftet i Polen har lang erfaring med bygg innen offshore og cruisebåter, og at dette er et av deres første fiskefartøy i denne størrelsen. Båten ble i sin helhet designet, bygd og utrustet ved verftet. I maskinen står en Perkins-motor på 215 hk og en 815 kW generator, og Simrad-instrumenter og Olex kartplotter fra Maritek i Honningsvåg er installert. At han tok veien helt til Polen for å prosjektere og bygge sitt første nybygg, hadde litt med pris å gjøre, men også et ønske om å prøve noe nytt. Og når han først fikk mulighet til et nybygg, så grep han sjansen. Hjemkommunen Nordkapp har dessuten vært inne og hjulpet med finansieringen.

-Uten hjelp fra kommunen hadde jeg måttet skaffe finansiering fra annet hold. Men om fartøyet fungerer greit er dette en grei investering, og man kan bli gammel om bord her, sier han muntert. Det eneste han vurderer å utbedre ved båten etter hvert, er å bygge bulbbaug med knekk og større thrustere i baug og hekk.

The post Polsk nybygg til Honningsvåg appeared first on Kystmagasinet.

Arbeidsbåten ble levert i slutten av juni, og etter noen justeringer ble den sendt videre til selskapets datterselskap, AS Sjøfisk på Bjarkøy, der den skal benyttes. Båten er en arbeidsbåt med to Nanni Nogva motorer, hver på 115 hk, som gir marsjfart på ti knop. Med gear TTM 40 A fra Nogva og propellanlegg fra Westmekan, hydraulisk pakke og baugpropell levert av Sleipner Motor, er den utstyrt med et topp moderne fremdriftsanlegg.

Nybygget har et stort arbeidsdekk.

Båten er levert med mobil og avtakbar tank på 15 m3. Tanken senkes ned i dekket for bedre stabilitet.

Oppfyller behovene

Båten har lengde og bredde på 13×5 meter, bygd i aluminium og med trimaranskrog, noe som gjør den ideell for bedriftens behov. Trimaranskroget gjør at båten har stor bæreevne, som er nødvendig, ettersom det kan plasseres en 15 m3 avtakbar og transportabel tank på dekk, til frakt av levende fisk. På dekk er det montert en Amco Veba-kran i 810-serien, som kan styres både fra dekk og med fjernstyring.

Kranen kan betjenes via fjernstyring.

-Vi er veldig godt fornøyd med arbeidsbåten. Den har god kapasitet, en kran som fungerer godt og god lastekapasitet for frakt av fisk og fòr. Dette er en arbeidsbåt som oppfyller alle våre behov, sier daglig leder ved AS Sjøfisk, Geir Johnsen. Han legger til at med en avtakbar tank er den ideell for frakt av levende fisk fra merdene inn til mottaket. Det er også operatør på båten, Yngvar Osvoll, enig i.

Ekstra god komfort i skipperstolen om bord, og topp moderne teknisk utstyr er montert.

Stødig arbeidsbåt

-Dette er en utrolig stødig sjøbåt med stor kapasitet, sier han og er fornøyd med at de nå har fått en mer moderne og kraftigere arbeidsbåt. Fasilitetene om bord er heller ikke så aller verst til denne type båter å være. Styrhuset er produsert i glassfiber og med skumisolering, noe som gjør det komfortabelt og varmt selv på kalde vinterdager. Det er også gjort plass til et eget bad og toalett i akterenden av styrehuset.

Bedriften har investert stort de siste årene, blant annet med ny sløye- og pakkelinje, mer effektiv isproduksjon og økt merdkapasitet. Nå er også siste investering, en topp moderne arbeidsbåt, eller lokalitetsbåt, til i overkant fire millioner kroner, på plass ved anlegget.

Båten har to stk. 115 hk Nanni Nogva-motorer. Det gir en marsjfart på omlag ti knop.

Leverings- og utstyrsliste:

Motor 2 stk 115 hk Nanni Nogva levert av Sleipner Motor AS. Geartype Nogva TTM 40 A. Propellanlegg levert av Westmekan AS. Kran type Amco Veba 810 levert av Truck Tek AS. Capstan levert av Lorenzen Hydraulikk Garmin navigasjonsutstyr. Lanterner og belysning fra Hella AS. Elektronisk manøversystem fra Glendinning. Elektrisk installasjon levert av Tussa installasjon AS.

The post Stødig arbeidsbåt til Sjøfisk appeared first on Kystmagasinet.

Skipper og reder Arve Teige har kommet hjem til Bølandet i Herøy kommune med sin nye fiskebåt, som har fått navnet Argo. Båten, som han eier sammen med sin bror Sveinung Teige i fiskebåtrederiet Teige og Teige AS, har en prislapp på 16,3 millioner kroner.

Rorhuset har god plass for alt teknisk utstyr, og har egen salong for mannskap. Foto: Skogsøy Båt AS.

Nye Argo, med lengde og bredde på 14,95 X 6,55 meter, er bygget i aluminium. Under dekk er det montert en Scania D13-motor, med 500 Hk ved 1800 rpm, Nogva HC258-girsystem og Nogva propellanlegg. Kraftuttaket fra motor er koblet direkte til pumpestasjon, som driver vinsjer, capstan, garnhaler og garngreier.

En messe med høy komfort, god plass og i moderne design. Foto: Skogsøy Båt AS.

Det er også montert to vannavkjølte Lovol generatorsett, hver med en ytelse på 32 kW. Disse er levert av Mandal-firma Diesel Service AS, mens alt av elektronikk og elektro er levert av AS Elektrisk. Båten har seks lugarer, stor messe og oppholdsrom for mannskapet med topp komfort og i moderne design. Rorhuset har også god plass for teknisk utstyr, skipper og med egen salong for mannskap.

Bred hekk gjør at båten meget sjødyktig. Foto: Anders S. Monsen.

Båten er rigget for snurrevad, not og garn. Lorentzen Hydraulikk AS har montert kombivinsjer, capstan og ringnål for snurrevad- og notfiske, mens Hydema Syd AS har levert garnhaler og garngreier. Like etter hjemkomst ble Argo rigget for notfiske etter makrell.

Gode arbeidsforhold for fiskerne på dekk. Nye Argo er en stødig og smidig båt i sjøen. Foto: Skogsøy Båt AS.

Fartøyet har i år en makrellkvote på 190 tonn, men forventer å ha tre makrellkvoter hver på 75 tonn neste år. Gjennom gamle Argo kjøpte Teige ekstra torskekvoter i 2008-2009, og med 200 tonn torsk nord for 62 breddegrad, 50 tonn i sør, seikvote og hysekvote vil eier og mannskap ha et godt driftsgrunnlag. Med bedre utstyr og arbeidsforhold om bord vil fisket bli mer effektivt og kvaliteten på fisken blir mye bedre.

The post Nye Argo på plass i Herøy appeared first on Kystmagasinet.

– Vi har valgt byggematerialet glassfiber og rustfritt stål for å få et moderne fartøy som er romslig, godt innrettet og hvor vi får lave driftsomkostninger, samtidig som det er svært lite behov for vedlikehold, sier Kjeldsen til Kystmagasinet.

Vi var om bord i båten da den ankom Hirtshals med sin første fangst. Noen dager tidligere var vi i Thyborøn hvor fartøyet anløp etter å ha testet ut redskapene. Begge steder måtte det, som er vanlig på helt nye fartøyer, handverkere om bord for å foreta justeringer. Utover det opplyser skipper Mads Nilsen til Kystmagasinet at fartøyet fungerte perfekt.

22 år gamle Mads Nilsen har fått jobb som skipper på nybygget. Han er allerede en erfaren fisker med Skipperskole og tro på en fremtid i fiskeryrket.

En av tre med sløyemaskin

Sønderstrand er en av tre danske trålere som har fått installert en sløymaskin for rødspette om bord. Sløyemaskinen, som har typebetegnelsen F80, er produsert av van Jansen Techniek/FMO i Nederland og er levert og montert av Kynde & Toft i Thyborøn. Sløymaskinen kan i teorien sløye, eller rense som det heter på dansk, 25 tonn flyndrefisk i døgnet. Etter sløying blir fisken automatisk veid og sortert etter størrelse i et veie- og sorteringsanlegg produsert av Marelec, også det installert av Kynde & Toft.

– Det er en sløyekapasitet som langt overstiger det vi har behov for, sier Madsen. Han forteller at Sønderstrand laster 12 tonn fisk i det kjølte 85 kubikkmeter store lasterommet. Det gir plass til 450 kasser med 30 kilo fisk i hver. Når fisken er sløyd fylles det over med is fra fartøyets egen ismaskin. Kassene fraktes så på bånd til lasterommet hvor de stables åtte i høyden og åtte i bredden.

Sløying av rødspette gjøres for hånd på de fleste flatfisktrålere. Med noen få timers trålhal kan det bli lite tid til både mat og søvn. Sløyemaskinen sparer mannskapet for dette tidskrevende arbeidet, og gir mer tid til å fokusere på fisket.

Sønderstrand er rigget med hele fire tråltromler for å kunne skifte mellom ulike typer fiske og slippe å gå til havn selv om en trål blir skadet. Reder Henning Kjeldsen eier også Thyborøn Trawlbinderi, og derfor er også trålutstyret derfra. For en båt fra Thyborøn er det nesten selvsagt at en er utrustet med tråldører fra Thyborøn Skibssmedie A/S.

Satser på kreps og rødspette

Sønderstrand kommer til å veksle mellom fiske etter sjøkreps og rødspette. Sjøkrepsen vil i hovedsak bli levert i Skagen, mens rødspette blir levert i Hirtshals. Siden fartøyet har en svært effektiv håndtering av fangst, er det selvsagt et håp at fisken, som er ferdig sortert og sjøpakket, skal gi god pris når den leveres til auksjonen.

Tråleren er den største fiskebåten som er bygget ved Bredgård Baadeværft aps i Saxkøping. I fjor leverte verftet de to fiskebåtene Helena på 10,65 meters lengde og Agdenes på 12,99 meter til norske redere. Ved overleveringen av Sønderstrand har båtbyggeriet, som er spesialisert på glassfiberbåter, tatt et langt sprang mot atskillig større fartøyer.

Den nederlandskproduserte sløymaskinen mater fisken til en vekt som sorterer rødspettene etter vekt.

Fire tråltromler

For å slippe unødig landligge når det skal skiftes fra fiske etter flatfisk til kreps, er Sønderborg utstyrt med fire tråltromler. Rederen har i utstyringen av båten tilgodesett flere lokale bedrifter. 3JX i Thyborøn har levert og installert både vinsjer, tromler og hydraulisk anlegg, mens Lemvig Maskin- og Køleteknik har hatt ansvar for kjølerom og ismaskin. En annen lokal leverandør er Thyborøn Trawlbinderi, som for øvrig eies av Henning Kjeldsen, som har levert fartøyets splitter nye tråler.

En Mitsubishi S6AW-MPTAW med ytelse på 221 kW (296 hk) sørger for fremdrift. Det er i tillegg sidepropeller både foran og akter. Strømforsyning besørges av to generatoranlegg (Mitsubishi/WMD) hver med ytelse på 45 kVA for. Det er lugarplass til seks personer. Men installasjon av sløymaskin og et effektivt system i lasterommet gjør at det ikke vil være behov for mer enn tre.

Broa er lys og flott og utstyrt med alt en moderne tråler trenger. Rett foran baugen ligger rederiets neste nybygg, Stefanie på 37 meter.

Siden det bare er tre mann om bord er det greit å kunne møtes på broa når det ikke arbeides.

Satser på ungdommen

Rederen Henning Kjeldsen er opptatt av rekruttering til fiskeryrket. Og han har valgt Mads Nilsen på 22 år til skipper. Mads har gjennomført Skipperskolen og har vært skipper på sin fars fiskefartøyer. For Kjeldsen er det viktig å kunne tilby unge mennesker, som ønsker en fremtid som fiskere, moderne fartøyer. Eldre fiskefartøyer sliter i Danmark som i Norge med å skaffe gode mannskaper. I rederiet Gitte Henning Aps har Mads funnet en arbeidsplass hvor det stort sett bare er moderne, nye fartøyer.

I år har spesielt fisket etter kreps vært fantastisk. Prisene har vært svært gode og fangstene høye. – Nå håper jeg det fortsetter slik i mange år, sier en optimistisk Mads. Da han leverte den første fangsten på 80 kasser, mest rødspette, men også noe annen fisk, til Hirtshals Fiskeauksjon, ble rødspetten betalt fra 10,43 til 26,00 danske kroner per kilo.

The post Danmarks mest avanserte flatfisk- og krepsetråler appeared first on Kystmagasinet.

Nye Beinur er en 78 meter lang kombinert snurper/tråler. Fartøyet kommer for det meste til å fiske med trål. Fiskerettighetene omfatter industrifisk som blant annet tobis, brisling, kolmule og øyepål. Skipet skal fiske med trål etter nevnte arter for levering som industriråstoff, mens sild leveres til konsum. Not skal brukes når det fiskes makrell.

En flott moderne bro med alt som trengs for godt fiske og god sikkerhet på havet.

Skiftet ut båt fra 1997

Partrederiet Beinur ble etablert som Partrederiet Expo. I 1975 ble færøyingen Virgar Tindskard medeier, og Tindskarfamilien ble eneeiere av rederiet i 1998. I 2001 fikk de det første fartøyet som bar navnet Beinur. Deretter kjøpte de i 2006 Christina S, som var bygget ved Flekkefjord Slipp og Maskinfabrikk i 1997 for et skotsk rederi. Dette fartøyet er nå solgt til det danske selskapet Gifico ApS, som kontrolleres av det svenske familierederiet Gifico AB og Fiskeri AB Ginneton.

I dag ledes partsrederiet Beinur av Fridalv Tindskar, sammen med broren Runi, søsteren Elin og Gunnar Golsø. Fridalv og Gunnar vil fortsette som skippere på det nye fartøyet.

Eget film- og TV-rom har blitt vanlig på nybyggene som leveres fra Karstensens Skibsværft.

Dagrommet er hjemmekoselig og trivelig.

Et skikkelig trimrom hører med….

Fokus på arbeidsmiljø

Den nylig solgte Beinur var 57 meter. Nye Beinur er, med en lengde på 78 meter, atskillig større. Skroget har to gjennomgående dekk, – hoveddekk og shelterdekk, samt bak- og båtdekk. Styrhus, dekkshus, skorstein, samt for og aktermast, er bygget i aluminium.

Noe av det som slår en når en er om bord i de store fartøyene som bygges ved Karstensens Skibsværft er fokuset på god plass. De store skrogene gir rom for å skape arbeidsplasser hvor det er lett å ferdes rundt i og arbeide i. Det er en stor fordel, blant annet når utstyr skal repareres. Det har mang en gang kommet saftige uttrykk fra fiskere som har forsøkt å komme til utstyr som er plassert i trange små rom. God plass forenkler arbeidet og gir et tryggere og bedre arbeidsmiljø.

Byssa er også stor, oversiktlig og garantert en god arbeidsplass for stuerten.

Godt design gir lavt støynivå

Under hoveddekk er skroget inndelt i en rekke vanntette rom: Forepeak, sonarrom, thruster/azimuthrom, bunkerstanker, RSW lasteseksjon med pumpe og manifoldrom, maskinrom med hovedmotor koblet til reduksjonsgir med propell i dyse, sidepropeller, samt separate hjelpemotor- og separatorrom.

På hoveddekket er det blant annet thruster/azimutrom, lager, RSW-last trunk seksjon med rom for vakuumanlegg for lossing og RSW-kjølekompressorer, maskinverksted, trimrom og fire doble lugarer og to enkle lugarer. Alle lugarer har eget bad og toalett. Ett dekk opp finnes bysse, messe, dagrom og eget TV-rom. Igjen har Karstensens Skibsværft skapt et lunt og hjemmekoselig miljø hvor mannskapet vil trives mellom arbeidsøktene.

Hovedmotoren er en Wärtsilä med ytelse på 2999 kW.

Den åpne plasseringen av smøroljeseparatorene viser hvor lett tilgjengelig det meste av utstyret om bord er. En drøm når reparasjoner skal foretas.

Innredningen er plassert lengst mulig vekk fra propell og andre støykilder for å sikre et godt bo- og arbeidsmiljø. Dette sammen med god støyisolering har gjort at støynivået i innredningen er rundt 55 desibel på det høyeste. Det er med andre ord ikke noe problem å se film eller føre samtaler selv om trålvinsjene arbeider.

På shelterdekket er Beinur utstyrt blant annet lager, sveiseverksted og eget malingsrom. Det er også montert to snurpevinsjer, fiskemottaksdekk. Dekkshus og avsilingskasse, samt luker skipets 11 RSW-tanker er plassert midtskips. Akterdekket er koblet sammen med båtdekket med gangbro både på styrbord og babord side. Det beskytter mannskapet fra grov sjø når de skal pumpe fisk.

Alle vinsjer og tromler er elektriske og levert av spanske Ibercisa.

Det er bygget bro på både babord og styrbord side mellom båtdekk og akterdekk. Alle kraner og utstyr for håndtering av not er levert av Triplex.

Elektriske vinsjer fra Ibercisa

I likhet med fartøyet Ruth, som ble levert til reder i Hirtshals tidligere i år, har også eierne av Beinur valgt elektriske vinsjer fra spanske Ibercisa. Det norske fartøyet Rav, som det ble inngått byggekontrakt for under Nord-Fishing, vil også få elektriske vinsjer, fra Rapp Hydema. Det tyder på at det det nå er fullt gjennombrudd for bruk av elektriske vinsjer på pelagiske trålere.

Erfaringene fartøyet Ruth som var det første bygget ved Karstensens som ble utstyrt med elektriske vinsjer sies å være svært gode. Ibercisa har levert hele 14 ulike vinsjer Beinur. Blant disse er tre trålvinsjer med kraft på 79,8 tonn og to nettromler som har trekkraft på 110 tonn. De to snurpevinsjene har kraft på 25,2 tonn og frelservinsjen 40,2 tonn.

Beinur er utstyrt med to trålporter slik at det kan fiskes med dobbeltrål.

Fleksibel fremdriftsløsning for Beinur

Beinur har en Wärtsilä 6L32 hovedmotor som yter 2999 kW. Det er montert et kraftuttak (PTO) på hovedgiret. Dette sørger for skipets normale strømforsyning via en akselgenerator (2700 kW). For ytterligere strømforsyning har fartøyet tre dieselgeneratorer, to Mitsubishi S12R-MPTA, som hver yter 1200 kW, og en Mitsubishi S6R-z3MPTA generator som yter 500 kW. Den siste generatoren vil primært bli brukt som havne- og nødgenerator. Det elektriske anlegget styres av et Power-Management-System som fordeler strøm og automatisk starter og stopper generatorer ved behov.

En statisk omformer for 230 volt gjør at skipets frekvens kan variere mellom 50 og 60 hertz, noe som gjør det mulig å redusere hovedmotorens omdreiningstall med 17 prosent. Sammen med et 2-trinns gir, vil den variable frekvensen gjøre det mulig å variere omdreiningstallet til propellen, som har en diameter på 4200 mm, mellom 79 og 120 rpm. I tillegg er de elektriske vinsjene er bygget slik at de produserer strøm når vaier slippes ut.

Herfra er det god oversikt over det som foregår på tråldekk og akter både under fiske og pumping.

Kan bruke azimuth til fremdrift

I forskipet er det installert en azimuth/tunnel-truster med en kraft på 800 kW (1090 hk). Det er nok til å gi skipet fremdrift i et nødstilfelle, eller i tilfelle det er et ønske om redusert fart. Samlet gir løsningene som er valgt for fremdrift og strømproduksjon fartøyet stor fleksibilitet, svært god driftssikkerhet, samt mulighet for et fornuftig drivstofforbruk og god driftsøkonomi.

Under prøveturene holdt Beinur 15,8 knop ved bruk av utelukkende hovedmotoren. Når hjelpemotorene ble koblet inn på akslingen økte farten til 16,8 knop.

Harding har levert MOB-båt og daviter.

Mange kjente leverandører

Blant de mange leverandørene er irske SeaQuest, som har levert to fiskepumper, og Rapp Marine som har levert slangetromler. Dekkskraner og utrustning for håndtering av not er levert av Triplex. Anker og kjetting er levert av Sotra, styremaskin fra Tenfjord, og sidepropeller levert av Brunvoll.

Johnson Controll har levert et RSW-anlegg som er på 2 x 935.000 kCal/t, mens vakuum-systemet er produsert av Iras. Mob-båt er en Harding FRB med 6,5 meters lengde og en motor på 250 hk, mens redningsflåter er levert av Viking. Styrehusinnredningen er laget av verftet, mens Ekornes-møblementet er montert av Maritime Montering. Her, som i svært mange nybygg, er det NorSap som har levert styrehusstolene.

Ett av selskapene som har hatt store leveranser er Hanstholm Elektronik som har stått for komplett installasjon av alt elektrisk og elektronisk utstyr for navigasjon, fiskeleting og kommunikasjon. Utstyret er i hovedsak levert av Furuno, mens det også finnes mindre leveranser fra Scanmar, Simrad og andre. I det elektroniske utstyret inngår to sonarer, tre ekkolodd fra Furuno, og ett 3D ekkolodd fra SeaPix. Scanmar har levert en Scanmar Scanscreen for fiske med to tråler.

The post Beinur – et nytt praktskip levert fra Karstensens appeared first on Kystmagasinet.

Endelig kan ledelsen og de ansatte ved verftet slippe jubelen løs. 29 år er gått siden forrige nybygg ble sjøsatt og levert fra verftet i Blokken, Vesterålen. Nå er bygg nr. 10, OMA, snart klar for overlevering til sine nye eiere, Bekkjarvik-rederiet OMA Kyst AS, som eies av Arild Sekkingstad og Arnfinn Sekkingstad. Prislappen ble mellom 14-16 millioner kroner.

Verftet står bak det meste når det kommer til design, prosjektering, bygging og innredning av nybygget. Designet har de utviklet i samarbeid med ASA Maritim. Selve byggeprosessen startet i fjor vår med strekking av kjøl og bygging av skrog, styrhus, shelterdekk og rekker, før båten ble innredet og malt. Innredningen og interiøret, som er i moderne design og av fibo-tresbo plater, er i sin helhet designet og gjort av verftet.

Et kjøkken med moderne design og alle fasiliteter i orden.

Forut under dekk finner man lugarer med køyeplass til fem, bysse og messe, dusj og toalett, samt vaskerom og garderobe. I det store og romslige rorhuset er det montert kartplotter, ekkolodd, kommunikasjonsutstyr, AIS og annet maritimt utstyr fra Furuno, levert og installert av Navcom og Larsen Elcom.

Fiskebåten er bygd i aluminium, og har lengde og bredde på 14,99 x 6,0 meter. Under dekk er det montert en Nogva Scania DI1671 hovedmotor på 550 hk og to stykker Nogva Deer marine-generatorer. Propellanlegg og girsystem er levert av Finnøy Gir og Propeller, mens sidepropellene er levert av MB Hydraulikk. På dekk er det montert to 700 K TMP-kraner og to 5 tm kombinasjonsvinsjer. Sistnevnte er levert av Lofoten Hydraulikk. Ellers er alt av elektrisk installasjoner levert av Harstad-firma El-installatøren.

Fartøyet skal etter hvert rigges for snurrevad not, og med et lasterom på 60 m3, som enten kan benyttes til levendefangst eller containere, gir det betydelige fangstmuligheter. Daglig leder ved Blokken Skipsverft, Anders Stoltz-Rasmussen, opplyser at det enda gjenstår noen detaljer før fartøyet kan leveres til spente redere. Blant annet montering og test av elektrisk anlegg og utstyr, samt testtur av båten.

The post Robust fiskebåt fra Blokken appeared first on Kystmagasinet.

Årets siste utgave av Kystmagasinet, som kommer i salg rett før jul, er en fyldig utgave der vi som nevnt blant annet har en større reportasje fra Antares, med også en artikkel fra verftet som bygget dette flotte fartøyet i løpet av 1,5 år, Simek AS i Flekkefjord. Du kan abonnere på papirutgaven av Kystmagasinet ved å følge denne linken:  http://www.kystmagasinet.no/abonner/ Du kan også lese digitalversjonen av magasinet. For å få tilgang er det bare å følge instruksene i denne linken: http://digital.findexaforlag.no/t/41239-kystmagasinet

Glimt fra Antares:

Antares har et sheltret forskip, og det er stort sett bare silekassen som stikker opp over øverste fordekk.

Akterskipet med trålgalge, vinsjer, tromler og krane.

Glimt fra den svære og godt utstyrte broen.

Antares er et flott fiskefartøy. Her avbildet under prøvetur. Foto: Simek.

The post Whalsay-rederi døpte praktskip appeared first on Kystmagasinet.

Båten er spekket med topp moderne utstyr, og fisken som blir levert fra denne nye norske hvitfisktråleren, vil holde et kvalitetsnivå på høyde med linefanget fisk.

-Prislappen for den store og voluminøse tråleren, med hovedmålene 75,1×16 meter, endte til slutt på 340 millioner kroner, som der litt mer enn kontraktssum. Forsinkelse og overskridelse har flere årsaker, som spesifikasjonsendringer fra rederiets side under byggeprosessen, forsinkelser på utstyr som skulle installeres og feilberegninger på kompleksitet fra byggeverftets side, spanske Astillero Armon Gijon. Men når vi ser sluttresultatet kan vi si at vi alt i alt har fått et meget godt prosjekt, både med hensyn til kvalitet, fasiliteter om bord, økonomi og drift, sier driftssjef Sindre Skjong i Ramoen AS.

Skipper Egil Skarbøvik er godt fornøyd med nye Ramoen, som for øvrig er den fjerde han er skipper på. Her avbildet i skipperstolen med mange besøkende rundt seg.

Glimt fra den enorme broen!

Tråler i særklasse

Dette nybygget er en fabrikktråler i særklasse på veldig mange områder. I følge skipper Egil Skarbøvik er ikke nye Ramoen utpreget avansert. Den har en rekke nyvinninger, blant annet i fabrikken, som gjør at produktene som kommer herfra vil holde et kvalitetsnivå som vil være blant det beste i markedet. «Fresh Frozen At Sea» er båtens og rederiets varemerke, og det er dette som vil bli nøkkelen til suksess. Sjøfrossen fisk fra moderne fartøy som Ramoen, regnes i dag for å holde bedre kvalitet enn fersk fisk, som i mange tilfeller er flere dager gammel før den presenteres som fersk i kjøledisken i butikkene.

Om bord i Ramoen kan de produsere en rekke type fiskeprodukter i den hypermoderne fabrikken, fra HG-fisk eller beinfri filet til loins og porsjonsstykker, alt produsert og fryst innen fem-seks timer etter at fisken hales om bord. Det gir unik kvalitet. Dette er også det første fartøyet i verden som tar i bruk islandske Valka sin vannskjæremaskin, som kutter til nevnte produkter. I det nye fartøyet har man tenkt kvalitet hele veien, fra fisken dras skånsomt om bord, der trålslipp er vinklet i forhold til vinsjer som drar noten med fisken opp på dekk, lukene i fiskebinger som er laget av rør i stedet for konstruksjoner med skarpe kanter som kan gi slagskader, til at kanten på tankene er buet slik at fisken glir pent inn.

Fantastiske fasiliteter i messe og salong.

Skånsom behandling

-Fisken blir deretter skånsomt transportert gjennom en bedøver som setter fisken ut av spill før den går gjennom hodekappemaskinene og videre til utblødertank. Etter at fangsten er skikkelig utblødd blir den sortert etter type og størrelse i en stor 12-delt tank. Derfra går den videre gjennom filetmaskiner og skinnemaskin før den ender opp i nevnte Valka-maskin, som med ekstremt høyt vanntrykk kutter ut ben og lager porsjonsstykker av den type man ønsker. Herfra blir fiskeproduktene sortert videre og deretter pakket i kartonger, før den går automatisk gjennom frysesystemet til frysehotellet med robot, eller direkte til det automatiske palleteringssystemet, før ferden ender opp i lasterommet, hvor pallene med fiske blir stuet bort med gaffeltruck, opplyser driftssjef Sindre Skjong.

Han forteller videre at transportbåndene i fabrikken har mindre helning enn det som er vanlig, slik at fisken ikke ruller rundt «spinner» underveis i den strømlinjeformede produksjonslinjen. Man har i nye Ramoen, i enda større grad enn tidligere, satset på filet med tre filetmaskiner som er spesiallaget for liten, medium og stor fisk. Det er bare den aller største fisken som vil bli frosset som HG. Nye Ramoen har innfrysningskapasitet for filet på rundt 45-50 og rundt 30 tonn HG eller reker i døgnet. Selv om kapasiteten er av en slik størrelse, er det ikke noe mål for eierne å komme opp i slike daglige mengder, fordi fokus er kvalitet. Og for å oppnå best mulig kvalitet er 30 tonn filet i døgnet rikelig. Trålingen og fiskeaktiviteten blir selvsagt tilpasset denne tankegangen, forteller skipper Egil Skarbøvik, som legger til at fartøyet vil operere i hele Nordsjøen og Barentshavet.

Stuert Ole Georg Bjørneset fra Herøy mener han har fått en fantastisk arbeidsplass. Byssen har han selv vært med å designe. I bakkant finnes Av byssen finnes to kjølerom, frys og plass for tørrproviant. All proviant heises ned og settes uten for døren akter. Stuerten vil ha med seg en forpleiningsassistent om bord. Skipet har 29 lugarer, alle utrustet med eget bad, TV og internett-tilgang.

Glimt fra en offiserslugar som har egen sovekabin og bad.

Blåkveitekvote ved Grønland

Ramoen har også kvoter på blåkveite på vestsiden av Grønland neste år, gjennom en rulleringsordning der det i 2017 er fabrikktråleren fra Vartdal sin tur. Fartøyet har en kvote på rundt 600 tonn blåkveite, som skipperen regner med å gjøre unna i løpet av seks ukers fiske. Resten av kvotene på nybygget for 2017 er omtrent som i år. Men som nevnt satser man på en annen driftsprofil der det blant annet stilles langt strengere krav til kvalitet, som igjen gir bedre pris på sluttproduktene. Siden overlevering av Ramoen ble rundt fire måneder etter opprinnelig plan, og de fortsatt har igjen rundt 1.800 tonn torsk (rund vekt), 300 tonn hyse og noe sei igjen av kvoten, så blir det en hektisk avslutning av året.

-Alt må klaffe om vi skal klare å fiske hele kvoten før nyttår, sa Egil Skarbøvik til Kystmagasinet da vi besøkte nybygget på en stormfull dag et par dager før dåpen. Etter dåpen var det planen å gå vest av landet på et fiskedøgn for å få fangst og teste utstyr og fabrikk. Deretter ville Ramoen sette kursen nordover på ordinært fiske.

Noen bilder fra fabrikken der det fortsatt foregikk en del arbeid.

330 driftsdøgn årlig

– Vi har som målsetning å være i drift rundt 330 døgn i året med dette nye fartøyet, og vi ønsker ikke større fangster i trålhalene enn at fisken kan tas unna i fabrikken i løpet av 4-5 timer og deretter fryses. Da oppnår vi optimal kvalitet. Under vanlig drift vil det jobbe 10-11 personer i fabrikken, og vi håper å få plass til 550-600 tonn ferdige produkter i fryserommet før vi må gå til land for levering. Vi har også en stor melfabrikk om bord, og vi er første båt som også tar ut olje fra restavfallet. Mel- og oljefabrikken er helautomatisk, som overvåkes av en person. Det finnes også en stor silo for lagring av mel foran lasterommet, slik at produksjonen kan gå kontinuerlig. Melet pakkes til slutt i 25 kilos sekker, forteller en fornøyd skipper.

Egil Skarbøvik er svært fornøyd med fasilitetene om bord i nye Ramoen, som for øvrig er den fjerde båten med samme navn som han er skipper på. Forrige Ramoen (hovedmål 67×14 m), hadde rundt 240 driftsdøgn årlig og en 2:1 skiftordning, mens de som har mønstret på nybygget vil ha 1:1 ordning. Det faste mannskapet om bord under drift vil telle rundt 28 personer. Blant disse vil det til enhver tid være to halvlottinger og en læring. Turnus for de fleste vil være seks timer på jobb og seks timer fri, døgnet rundt, mens turene vil ha en varighet på rundt fem uker.

Driftssjef Sindre Skjong er godt fornøyd med sluttresultatet til den nye fabrikktråleren. Han har nettopp overtatt jobben etter Atle Vartdal. Skjong er opprinnelig maskinist, og har fartstid fra familierederiet Skaregg og fra ni år i Aker Biomarine.

Utrustet for forskning

Av andre nyvinninger på nye og isforsterkede Ramoen, er at dette fartøyet er rigget for dobbeltråling. Dessuten er den, som den eneste hvitfisktråleren i Norge, utrustet for forskning, som betyr at fartøyet har senkekjøl, laboratorium, konferanserom og ekstra lugarplass. Da vi møtte skipperen oppe på den store og svært godt utrustede broen, kunne han fortelle at fartøyet har fantastiske bofasiliteter, noe vi med selvsyn kunne se under vår runde rundt i båten. Egil Skarbøvik dro også frem broutrustningen som har det siste innen elektronisk navigasjons- og fiskeletingsutstyr, blant annet det nye ekkoloddet fra Simras, SM90, som er en mellomting mellom sonar og ekkolodd.

Skipperen trakk videre frem fokuset på sikkerhet fra rederiets side. Nybygget er blant annet utrustet med 14 kamera, strategisk plasser rundt om i båten, i fabrikk, arbeidsdekk med mer. Fra broen har Skarbøvik dermed full overvåkning over arbeidet som utføres om bord. Tråleren er også utrustet med en såkalt «upper sterngate» akter, som hjelper til med å få trålen om bord, og som er uvurderlig i dårlig vær. Det finnes også et skyvedekk som kan dekke deler av tråldekket, trekkes frem i dårlig vær og som gir mannskapet bedre beskyttelse mot værgudene når det er behov for det. Videre finnes det en midtstilt senterpinne helt akter, som hindrer at sveiperne slår. Også dette har med sikkerhet å gjøre. Det samme har ekstra høye rekker.

Glimt fra motorrommet og hovedmotoren fra Rolls-Royce.

Økonomisk driftsprofil

Når det gjelder fremdrift, er Ramoen utrustet med et hovedmaskineri med boost-mulighet. Det energieffektive skrogdesignet fra Rolls-Royce har gitt et smekkert og lettdrevet fartøy, noe som har gjort at man har satset på en hovedmotor på 3600 kW (også den fra RR), som regnes for å være relativt lite på en stor tråler som dette, i følge Egil Skarbøvik. Motoren er likevel stor nok i 90 prosent av driftstiden. Et hybridsystem fra Rolls-Royce gir dessuten mulighet for ekstra kraft (boost) fra to hjelpemotorer på 1.500 kW og 500 kW om det skulle være behov for det. Det samme systemet gir mulighet for å redusere turtallet på propellen og dermed drivstofforbruket.

I følge skipperen har de bikket 17 knop under testtur med maks belastning, mens økonomisk marsjfart vil ligge på 13-14 knop. Skarbøvik er godt fornøyd med design og fremdriftssystem. Han forteller at tråleren er mer smidd i baugen og har et smekrere skrog enn hva som er vanlig for en tråler, og han tror de har fått en svært god sjøbåt. Han fikk indikasjoner på at så er tilfelle på turen fra Spania til Ålesund, selv om det var stille vær og rolig sjø hele tiden. Rederne håper å kunne redusere det samlede bunkersforbruket med 15 prosent, sammenlignet med forrige Ramoen.

Dette er ikke en bowlingbane men den invendige delen av tråldekket.

Tråleren er også utrustet med en såkalt «upper sterngate» akter, som hjelper til med å få trålen om bord, og som er uvurderlig i dårlig vær.

Bilde fra deler av tråldekket. Legg merke til skyvdekket i overkant som kan trekkes akterover og gi beskyttelse mot vær og vind for de som jobber på dekk.

Fish & chipsmarked viktig

Når det gjelder markedet for fiskeproduktene fra nye Ramoen, så har fish & chips-sektoren i England, med sine over 10.000 utsalg, vært og vil være rederiets viktigste marked. Ramoen AS selger sine produkter gjennom tre store grossister. Med ny teknologi for beinfri filetproduksjon og porsjonskutting vil supermarkedssegmentet bli stadig viktigere for rederiet, både i Norge og med tanke på eksport. Det vil også bli større fokus på hjemmemarkedet fremover, blant annet vil man selge tinte fileter i små forpakninger i dagligvaresektoren. I Norge samarbeider Ramoen AS med Lerøy og Norgesgruppen.

Det kan til slutt sies litt om rederiet, som har sin opprinnelse fra Vartdal fra 1914, og som ble startet av Knut Vartdal Sr. og to av hans brødre. Vartdal Fiskeriselskap AS var første navn på selskapet, mens Ramoen AS kom på et senere tidspunkt. Deres første skip fikk navnet Veidemann. Rederiet har vært pionerer på flere områder opp gjennom historien, og er det også i dag med nye Ramoen. Lokalt eierskap stor fortsatt i fokus. I dag eier Eros AS 65 prosent av selskapet mens familiene Knut og Atle Vartdal eier de resterende aksjene. Nybygget vil ha base på Vartdal og vil også benytte eget fryselager på samme sted. Ramoen er for øvrig den sjette båten med samme navn, et navn som er hentet fra en kjent fjelltopp i området.

Nye Ramoen til kai i Ålesund et par dager før dåpen.

The post Storfornøyd med ny hvitfisktråler appeared first on Kystmagasinet.

Rederiet er et familierederi, hvor far og sønn arbeider sammen og nå driver en liten garnbåt og en snurrevadbåt. Disse skal nå kombineres til et større felles fartøy der man skal kunne bruke begge redskapstyper/fiskerier. En del av året drives fiskeriet ut fra øyen Grimsey, hvor familien stammer fra. Denne øyen ligger tre timers seilas nord for Island i arktisk farvann. Ellers drives fiskeriet ved Islands nordkyst, hvor det primært er en stor kvote til torskefiskeri, som rederiet er i besittelse av.

Skrogbyggeriet, som er HVSA sin utenlandske partner, har så smått startet byggingen av det 26 meter lange fiskefartøyet. Stålskroget vil ankomme det danske byggeverftet Hvide Sande til sommeren, hvor all udrustning, montering av maskineri og annet ustyr skal utføres. HVSA ser frem til denne spennende opgaven som de er glade for å være valgt til.

The post Nybyggingskontrakt til Island appeared first on Kystmagasinet.

Med lengde på 78,75 meter er Kings Cross en hel del større enn Shetlenderen Altaire, som med sine 76,4 meter måtte abdisere fra tronen. Men det er bare enn så lenge, for alt til sommeren blir den pelagiske tråleren Ocean Star levert til skotske eiere fra skipsverftet Nauta i Polen. Den blir på hele 87 meter. I tillegg leverer Karstensens Skibsværft, Pathway, et søsterskip til Kings Cross. Det skjer nå en rask fornying av den pelagiske flåten Skottland.

Skroget til Kings Cross ble bygget ved skipsverftet Nauta i Gdansk, og ankom Skagen i midten av mai. Da skipet kunne sette baugen mot hjemlige farvann 21. oktober var det helt i henhold til planene for når skipet skulle leveres.

Skippere ombord på nye Kings Cross er William Buchan (til venstre) og Adam Wiseman på henholdsvis 25 og 26 år. De skulle rett på makrellfiske med fartøyet.

Eierne har sju fiskefartøyer

Kings Cross eies av selskapene Lunar Fishing Company og Wiseman Fishing Company i Peterhead. Lunar Fishing opererer, i tillegg Kings Cross, ett annet pelagisk fartøy, Lunar Bow på 69,4 meter. Kings Cross, som nå ble skiftet ut, ble norsk og skiftet navn til Akerøy i desember 2014. Pathway, som leveres til sommeren, er også skiftet ut seiler nå med flagg fra Sierra Leone.

Rederiet har videre fire hvitfisktrålere med lenge fra 26 til 32 meter. To av disse, partrålerne Ocean Harvest og Harvester på 28 meter, ble levert av Karstensens Skibsværft i 2008. I tillegg driver de store mottaksfasiliteter for både pelagisk fisk og hvitfisk.

Styrhuset er fylt med alt ønskelig av elektroniske hjelpemidler og god plass som gjør det til en god arbeidsplass.

Langvarig samarbeid med Karstensens

Samarbeidet med Karstensen Skibsværft startet allerede for 25 år siden da verftet forlenget Lunar Bow. Siden har både Lunar Bow og Kings Cross vært flittige gjester når det har vært behov for reparasjoner og vedlikehold. Skipper og medeier Kings Cross, Alex Wiseman, var kunde hos verftet allerede for 27 år siden da han fikk utført arbeid på fartøyet Radiant Star, og har siden vært fast kunde ved verftet.

– Nye Kings Cross vil, på lik linje med rederiets andre pelagiske fartøyer, kombinere trål i fisket etter sild og kolmule og ringnot i fisket etter makrell, forteller fartøyets to skippere, William Buchan og Adam Wiseman når Kystmagasinet treffer dem i forbindelse med dåpen noen dager før overlevering. Det er tydelig at rederiet ikke bare satser på nye skip og fornying, men også unge skippere. William er 25 år og Adam 26 år. De skal etter dåpen seile til Hirtshals for å ta om bord not og trål, slik at de kan få testet at alt fungerer som det skal. Gjør det det, skal de rett på fiskefeltet for å begynne på selskapets makrellkvote. Det haster, siden rederne normalt har tre fartøyer. Men to er solgt, så Kings Cross får en travel høst og vinter.

Hovedmotoren er levert av Wärtsilä, mens Pon Power Danmark har levert tre hjelpemotorer og et havneaggregat av merket Caterpillar.

Samarbeid mellom reder og verft

– Dette er et fartøy hvor vi har samarbeidet svært nært med eierne om å bygge et skip med høy grad av sikkerhet og komfort for mannskapet, samt optimalisering av håndtering og oppbevaring av fangst, samt optimalisering av drivstoffkonsum, forteller en stolt skipsdesigner og direktør ved verftet, Kent Damgaard. Fartøyets skrog er bygget i stål mens overbygg, båtdekk og master er bygget i aluminium.

Skipet har rikelig med flotte lugarer. På hoveddekk er det åtte enkeltlugarer, alle med en-suite toalett og dusj. I overbygget over en rommelig messe, bysse, dagrom og egen «kinosal», er det fire enkeltlugarer og en sykelugar, alle selvfølgelig med en-suite toalett og dusj.

Karmøy Winch AS har levert dekkskranene.

Fremdrift og el-produksjon i Kings Cross

Skipets hovedmotor er en Wartsila 9L32E2, som yter 5220 kW ved 750 rpm. Wartsila har også levert et 2- trinn gir, og en propell med diameter på 4,200 mm. I tillegg har Pon Power Danmark levert tre hjelpemotorer av type Caterpillar C18, som yter550 kWe ved 1800 rpm, samt en havnegenerator av type Caterpillar C6,6 som yter 150 kWe. Trustere består av to Brunvoll med ytelse 950 kW, mens styremaskin er en Rolls Royce Tenfjord SR 662.

En Tristar nothaler med kraft på 40 tonn, levert av Karmøy Winch, skal sørge for å få nota ombord.

Under uttesting gjorde fartøyet 18,2 knop ved diesel-mekanisk fremdrift og 16,6 knop ved normal belastning på hovedmotor. Ved diesel-elektrisk fremdrift, hvor man henter 1500 kW fra hjelpemotorene, gjorde fartøyet 12 knop. Kraft til fartøyets vinsjer kan leveres både fra hovedmotor og fra hjelpemotorer. Normalt vil hovedmotoren levere nok kraft, siden man under haling av trål normalt har lavere behov for kraft til fremdrift.

Byssa er stor og åpen med god arbeidsplass.

Prestisjeordre til Karmøy Winch

Det må være lov å kalle pakken av vinsjer og kraner levert av Karmøy Winch for en prestisjeordre. De har gjort rent bord, med unntak av to fiskepumper, som er levert av irske Sea-Quest. Blant utstyret Karmøy Winch har levert er to trålvinsjer (90 t.), to nettromler (110 tonn), to notvinsjer (40 t.), to anker vinsjer, en Tristar nothaler (40 t.), to fiskepumpe kraner og en dekkskrane, for bare å nevne noe av utstyret. De har også levert autotrålsystemet som kontrollerer vinsjene under fiske.

Det er rikelig med plass i dagrommet som også er supplert med egen «kinosal».

Mange norske leverandører

MMC har levert silekasse, samt fire kompressorer og to 4200 liters tanker til vakuumanlegget. Noreq har levert davit og MOB-båt. Scana Servoteknikk AS har levert brannvarslingsanlegget, mens NorSap AS har levert skipperstolene. Andre store norske leverandører er Maritime Montering og Ekornes. Det er med andre ord rikelig med norsk utstyr om bord.

Fangsten pumpes om bord i 12 RSW-tanker med samlet kapasitet på 2508 kubikkmeter. To RSW-anlegg levert av Johnson Control (York/Sabroe), hver med en effekt på 1345 kW/1.156.000 kCal/time, som sørger for effektiv kjøling av fangsten.

Øverst: Karmøy Winch har levert en komplett pakke av kraner og vinsjer.

Nederst: Fra avsilingskassen går fangsten ned i 12 RSW rom.

Sonarer fra Kaijo Denko

På elektronikksiden er Kaijo Denko den leverandør skottene har foretrukket. De har levert 22 kHz lavfrekvens-, 94 kHz mellomfrekvens- og 164 kHz høyfrekvenssonarer. Simrad har levert et EK-80 ekkolodd. I tillegg er det installert en SeapiX 150 kHz tredimensjonalt sonarsystem. Scanmar har levert sitt Scanbas system med fire sonder. Et avansert system som gir svært pålitelige og nøyaktige data i form av grafiske bilder som viser fiskeinngang. fylling av sekken, vannstrøm, vinkel på dørene, avstand og mye mer. Kings Cross er klasset av Det Norge Veritas – GL, Danmark, som +1A1 Fishing Vessel med Ice-C isklasse på skroget.

Karstensens Skipsværft har 11 fartøyer i ordreboken. Fra venstre mot høyre ligger Kings Cross, Grateful og Pathway som er søsterskip til Kings Cross. Alle er fartøyer bestilt av skotske redere.

The post Kings Cross – kongen av Skottland appeared first on Kystmagasinet.

Fartøyet er designet av Seacon AS i Måløy og har betegnelsen SC21 «MAX» med lengde 20,99 meter og bredde 10 meter. Fartøyet får verftets byggenummer 40 og skal leveres i juni 2018.

Ledende på design av fiskefartøy

Seacon har jobbet med utvikling av SC21-designet i et omfattende forprosjekt, sammen med rederiet og verftet. Spesielt rederiets høye fokus på kvalitet og fiskebehandling har vært avgjørende. Det er videre lagt stor vekt på sikkerhet og komfort for mannskapet.

-Dette er nybygg nummer 19 med Seacon-design, og nybygg nummer 5 med Seacon-design fra Stadyard/Blaalid. Seacon har i flere år jobbet med utvikling nye konsepter for denne fartøytypen, og som har mange likhetstrekk med større kystfartøy som Seacon tidligere har designet. Denne kontrakten er enda en bekreftelse på Seacon sin ledende posisjon innen design av fiskefartøy, sier Rune-Stian Nybakk, daglig leder i Seacon AS.

Fjerde nybyggingskontrakt siden 2012

-Vi er svært fornøyd med å ha fått være med å utvikle dette fartøyet sammen med rederiet og Seacon. Den nye kontrakten er et resultat av gode tilbakemeldinger på de prosjektene vi har gjennomført, og markedets tillit til at vi leverer kvalitetsprodukter av høyeste klasse, sier Agnar Lyng, daglig leder i Stadyard AS.

Dette er den fjerde nybyggingskontrakten Stadyard har inngått siden overtakelsen av Blaalid i 2012. Over nyttår skal bygg nr. 39 «T.A Senior» leveres, et kombinert not- og snurrevadfartøy på 14,99 m, også av Seacon-design. Stadyard er et kombinert nybyggings- og reparasjonsverft og opplever god tilgang på oppdrag. Både rederi og verft har stort fokus på å utvikle og benytte lokale underleverandører. Dette styrker næringsgrunnlaget og kompetansen i våre lokalmiljø.

Hoveddata:

SC21 «MAX» blir rigget både for garn og autoline.

Lineutrustning for 60 000 krok leveres av Mustad Autoline AS.

Garnutrustning leveres av Netop AS.

Dekksarrangement levers av Stranda Prolog AS / Marel AS.

Hovedmotor type Yanmar 6EY17W leveres av Verlo AS.

Gir og propellanlegg leveres av Finnøy Gear & Propeller AS. Hjelpemotorer type Baudouin 6W126S leveres av Bjørn Kristiansen Mek. Verksted AS.

Sidepropellere og hydraulikksystem leveres av MB Hydraulikk AS.

Kraner leveres av Dimo AS.

CO2 fryseri leveres av Nilsen Kulde AS.

Lengde o.a.: 20,99 m Bredde: 10,00 m Dybde til shelterdekk: 6,80 m Fryserom: 190 m3

Ensilasjetanker: 25 m3 Brennolje: 70 m3 www.stadyard.no 2 2

Innredning arrangert for 10 personer i 4 stk. 2-mannslugarer og 2 stk. 1-mannslugar.

The post Ny kontrakt til Stadyard appeared first on Kystmagasinet.

Seir AS er et veletablert og vel ansett linebåtrederi som eies av familien Urkedal. Nye «Seir» har vi utviklet i nært samarbeid med rederi og byggeverft. Under hele utviklingsperioden er det lagt vekt på å utvikle en skrogform med gode sjøegenskaper samt på utvikling av gjennomtenkte løsninger om bord for et godt og sikkert arbeidsmiljø hvor tunge løft unngås og høy komfort under arbeid og frivakt oppnås.

Spesielt har det vært fokusert på å finne frem til energibesparende løsninger som igjen gir drastiske reduksjoner i CO2 utslipp samt forbedret driftsøkonomi. Dette oppnås ved hjelp av et integrert automasjons- styringssystem som holder skipet på «energispar» under alle kondisjoner samt ved prosjektering av gjenbruk av energi/ overskuddsvarme.

Nye «Seir» vil få en over alt lengde på 53,1 meter og bredde på 12,8 meter og vil ha en autolinekapasitet på 65.000 krok. Utover bygging ved verft i vårt hjemmefylke, er listen over norske leverandører, alt fra finans- til ulike utstyrsleverandører imponerende lang.

For Skipsteknisk oppleves denne kontraktstildelingen som en stor annerkjennelse og forventes å være starten på et godt og langsiktig samarbeide i årene fremover. Vi setter også stor pris på igjen få et samarbeide med vår gamle forbindelse Vaagland Båtbyggeri med et nytt fiskebåtprosjekt!

The post Skipsteknisk designer ny autolinebåt til Seir AS appeared first on Kystmagasinet.

Skipperen har fått en bro mange vil misunne han, mens maskinisten kan glede seg over maskinrom det knapt finnes maken til på et fiskefartøy.

Nye Antares er designet av Skipsteknisk AS fra Ålesund i tett samarbeid med rederiet, Antares Fishing Company Ltd fra Whalsay, som er en liten øy med 1.400 innbyggere som ligger på østsiden av Shetland, litt nord for hovedstaden Lerwick. Rederiet består av syv fiskere, som har jobbet sammen i en årrekke og som nå har fått overlevert sin tredje Antares. Den første (og nå også den siste) ble overlevert av Simek AS i Flekkefjord i 1978, mens nummer to ble bygget av et annet verft i samme by.

Antares er et flott og godt utstyrt fartøy som har sin hjemmehav på Whalsay på Shetland. Foto: Simek.

I dokk for siste finish

Kystmagasinet entret rekken til Antares noen timer før dåpen, 1. desember, mens fartøyet fortsatt lå ved utrustningskaien ved Simek. I enkelte områder var det fortsatt stor aktivitet, men det meste handlet nå om vasking og rydding før inntoget av gjester fra Shetland og Norge. Overleveringsdagen er ikke synonym med dåpsdagen, fordi skipet skulle seile til Kristiansand samme kveld. Der ville de gå i dokk for å skjære bort noen midlertidige stålkonstruksjoner som var satt på i forbindelse med sjøsetting. 6. desember er formell overleveringsdato og dagen da nye Antares ville sette kursen mot hjemmehavnen på Whalsay.

Skipet, som har en prislapp på mellom 250 og 300 millioner, er imidlertid bygget og overlevert i henhold til kontrakt, og på rekordtid, bare 1,5 år. I artikkelen lenger bak om Simek kan du lese hvordan byggeprosessen har foregått. Det er mange norske leverandører involvert i nye Antares, fra Karmøy Winch som har levert kraner og dekksutstyr, MMC som har levert RSW og vakuumsystem til Brunvoll som har levert to thrustere, en akter på 960 kW og en i baugen på 1.300 kW. Av andre norske leverandører finner vi blant annet Harding, Sperre med flere.

Fra venstre gudmor Irene Irvine, direktør ved Simek Øyvind Iversen, og gudmors ektefelle, Laurence Irvine Skipper, som er skipper og en av eierne. Sistnevnte hadde for øvrig 17 barnebarn til stede under dåpen, flydd over for anledningen sammen med andre gjester fra Shetland, 104 i alt. Foto: Oskar Nilsen Osmundsen, Simek.

Satset på kjente løsninger

Antares er en pelagisk tråler som vil ha et mannskap på 10-12 personer, men som har lugarplass for 16. Det finnes ikke fabrikk om bord, og all fisken vil bli pumpet rett i RSW-tanker med nedkjølt vann for at fisken skal holde topp kvalitet og derav vil oppnå høyest mulig pris. Det er 12 slike tanker om bord med et totalt volum på 2.400 kubikk. Rederne har satset topp kvalitet og på kjente løsninger/utstyr, og det finnes ingen revolusjonerende på denne fronten om bord, uten at fartøyet lider under dette faktum.

Dette maskinrommet må være en drøm for en hver maskinist. Hovedmotoren består av en Wärtsilä på hele 6.600 kW. Foto: Edmund Mongstad.

Hovedmotoren består av en Wärtsilä på 6.600 KW, som er nesten 9.000 hk, så det skorter ikke på krefter verken under tråling eller når man ønsker å komme raskt i land for levering av fangst. Toppfarten er oppgitt til rundt 17 knop. Antares har ingen hybrid eller «boost» funksjon, men er utstyrt med en «take me home» løsning hvor det er mulig å kjøre skipet ved hjelp av hjelpemotorer og akselgenerator. Den 75,40 x 15 meter store pelagiske tråleren har to hjelpemotorer plassert ved siden av hovedmotoren pluss et havneaggregat som er plassert under bakken. Alle tre er av merket Caterpillar.

Antares har en stor og godt utstyrt bro. Foto: Edmund Mongstad.

Har to sonarer

Jeg har vandret høyt og lavt i nye Antares, og det første som slo meg under gjennomgangen sammen med Gunnar Nordbø fra Simek, er romsligheten som det innvendige i fartøyet bærer preg av. Det gjelder i alle områder, fra baug til akter. Utstyr og løsninger virker usedvanlig godt organisert og lett tilgjengelige for håndtering og service. Den enorme broen er svært godt utstyrt, blant annet med to store sonarer. Her finnes også to kontrollstasjoner ute i hver side av styrehuset for manøvrering til kai eller i andre situasjoner der det er nødvendig for skipperen å se hva som foregår ved skutesiden. Disse stasjonene er begge utstyrt med kartplottere.

Messen er lys og trivelig med komfortabelt møblement ogs stuerten har fått en flott arbeidsplass. Foto: Edmund Mongstad.

Elektronikken om bord er for øvrig levert av et selskap fra Shetland, H. Williamson, mens Flekkefjord Elektro har stått for det elektriske. Men vi er inne på dette feltet kan det også nevnes at Austevoll Elektro har levert tavlene. Og når vi snakker om god plass, gjelder det også tråldekket og andre arbeidsområder. Det eneste stedet der mannskapet risikerer å få litt nedbør på seg, er under arbeid akter når trålen settes og skal om bord igjen. Men skipet har høyt fribord, så de er i alle fall godt beskyttet mot vind.

Fordekket.

Ryddig og romslig maskinrom

Maskinrommet er verdt å nevne særskilt. For jeg kan ikke huske å ha vært i et mer ryddig og romslig rom i denne kategorien noen gang. Her ser du ikke mange rør eller ventiler, og det meste er skjult under dørkplater i aluminium. Det er Simek selv som har stått for design og romløsning, som ellers rundt om i fartøyet. For en maskinist må dette være et flott område å drive ettersyn og service i. De gjelder for øvrig også de andre tekniske områdene i Antares.

Vi kan til slutt nevnte at mannskapet om bord i Antares vil ha det ganske komfortabelt også på fritiden. Her kan de se film eller TV i to separate oppholdsrom i behagelige skinnsalonger. Messen rett ved siden av er stor og utstyrt med runde bord og stoler i skinn. Her er det også en stor seksjon for buffet, kaffemaskin og annet utstyr for bespisning.

Ulike utstyrsområder i fartøyet, fra baug til akter. Foto: Edmund Mongstad.

Også byssen er preget av god plass, og i akterkant av denne har stuerten tørrlager, tre store frysebokser og to kjølerom for oppbevaring av mat. Når provianten leveres, kan den settes rett utenfor tørrproviantrommet slik at tunge løft og bæring er reduseres til et minimum. Alle lugarer er godt utstyr med TV og tuner for ulike kanaler, wifi, eget bad og i noen tilfeller egne sovekabiner.

The post Godt utstyrt tråler overlevert fra Simek appeared first on Kystmagasinet.